Outspoken!

Same shit, new place.

http://www.outsp0ken.com/blogg

http://www.outsp0ken.com/blogg

http://www.outsp0ken.com/blogg

h t t p : / / w w w . o u t s p 0 k e n . c o m / b l o g g

http://www.outsp0ken.com/blogg

http://www.OUTSP0KEN.com/blogg

Ja, du skjønner!

Jes. Jeg er endelig ferdig. Finito.
Altså, Magasinet ble ferdig, lenge før tiden. Og jeg er så glad.. så glad!
…..I hvert fall for en liten stund, for om en time eller så er det pugging til Engelsk muntlig – men, positive tanker nå.

Innimellom timene med eksamen i media i dag, fikk jeg litt tid til å redigere et bilde jeg tok av venninna mi, Theresa.

Ikke akkurat det beste bildet, men grunnen til at jeg gjorde det kan du lese nederst.
Theresa hadde med seg 17. Mai kjolen sin, og innimellom springing for å få tilbake karakterer, ordne ferdig prosjekt til fordypning – fikk vi to minutter i studio. Utfordringen der var at vi ikke har studio med svarte vegger, noe som er litt kjipt.
(Og dessuten ente jeg opp med å få hjernerystelse den dagen ;O)

Men hvorfor redigerte jeg dette bildet?
Theresas aller siste bilde som brunette!! (nå er hun blond igjen) klikk

Jeg er fullt klar over at jeg har det forbaska travelt med å lage ferdig forskjellige reportasjer til et magasin som skal ferdigstilles innen 22:00 i morgen.

Det morsomme er jo, at vi starta med det i dag.

Ikke nok med det, så starta dagen min med at jeg forsov meg, måtte springe etter bussen, hadde en råkjører som bussjåfør (begynte å kjøre med en gang jeg hadde foten innenfor døra, falt pladask på midtgulvet, samtidig som jeg følte at jeg var døden nær i hver sving), var vitne til en påkjørsel av en syklist, glemte kamera og utstyret hjemme – og fikk magasin som oppgave i mediaeksamen.

Så nå driver jeg å skrive ferdig en reportasje om gatekunst, redigerer bilder jeg har tatt og prøver å skaffe bilder fra andre deler av trondheim/norge også. Problemet er bare at vi må skaffe tillatelse til dette, og det er ikke alle som rekker å svare innen et døgn.

Skal jeg klage enda mer?

JEG HAR SØREN MEG PRØVER OG EKSAMENER HVER DAG DE NESTE TO UKENE.

Hvorfor rammer ikke den jævla streiken skolen min, når jeg trenger det?

Så. Nok klaging – tilbake til jobben.

Forresten, Magnus, en klage til deg også: ikke stikk innom huset mitt. DU vet hvordan humøret mitt er, okei?

Jeg har hatt så mye å gjøre den siste tiden, at alt bare surrer og vrir seg inni meg. Jeg blir mentalt sliten og fysisk sliten. Jeg er trøtt hele tiden, vil bare sove, men får det aldri til. Damn disse søvnproblemene.

Oppi alt virvaret med å få ferdig alt, gjøre alle fornøyde, har jeg klart å gjøre noe jeg aldri hadde intensjoner om å gjøre; skuffe noen.
(more…)

Etter en dag, hvor jeg har vært på skolen fra klokka åtte til åtte, og jeg ikke kom hjem før halv tolv, sier jeg bare en ting:

NATTA!

Hohoo, en ting: Jeg hadde verdens sjukeste drøm i går natt!!

Du er helt skutt i hodet.
Men på en positiv måte!

M. Jensen til meg.

Se der ja. Det går visst an å være skutt i hodet på en positiv måte.
Det er tydeligvis jeg beviset på…

Og da jeg fortalte Kristian om utsagnet herr M. Jensen sa om meg, hylflirte han og sendte meg et bilde. (more…)

Nei!
Jeg har IKKE, facebook eller nettby.
Ingen av delene.

Ikke nettby
Ikke facebook.

Er det virkelig så vanskelig å begripe?

Jeg blir så ufattelig lei når jeg møter nye folk og det første de spør om er hva jeg heter på nettby. “Jeg har ikke nettby”… “HAR DU IKKE NETTBY?!”

“nei”

Og gang på gang får jeg spørsmål “finner deg ikke på nettby, hva heter du der?” og igjen må jeg forklare at jeg ikke har nettby.                    ”åja”
og dagen etter spør de igjen.. og igjen.. alltid de samme personene.

“hvordan i huleste klarer du deg uten facebook?!”
Jeg overlever. Jeg har mye mer ting enn å sitte på fjesbok, og har ærlig talt ikke tid til det. Vennene mine vet hvem som er vennene mine, jeg trenger ikke å vise fram til hele verden at “se hvor mange venner jeg har” (hvor de fleste er folk du har sagt “hei” til på fest, eller bare snakket med over nettet)

Jeg klarer meg helt fint uten facebook.
Så finner du en profil på facebook/nettby som visstnok skal være meg - så er det ikke det.

Nydusjet står jeg foran speilet ved siden av min mann,
og klager på mine små bryster.
I stedet for å si som han pleier, at de ikke er små,
Gir han i stedet et råd. Han sier:
- Dersom du vil at dine bryster skal bli større, ta da en bit toalettpapir og gni den mellom brystene et par sekunder hver dag.
Litt sjokkert, men nysgjerrig nok til å prøve, tar jeg en bit toalettpapir. Stiller meg foran speilet å begynner å gni.
- Hvor lang tid vil dette ta? Spør jeg min mann.
- Det tar noen år, så blir de større. Svarer han selvsikkert.
Jeg slutter å gni, og sier:
- Tror du virkelig at mine bryster vil bli større av å gni papir mellom dem i noen år?
Uten å blunke svarer han:
-Det har jo virket på rumpa di’, eller hva?

GENIAL!

I virvarret som skjedde i går, hadde jeg helt glemt at jeg fant et drukna bankkort også.

Så Kjersti Øksnes Dalheim - hvis du savner et bankkort, så fant jeg det i går.

Apropos bankkort, og passbilder – er det bare jeg som er så innmari uheldig hver gang jeg tar slike passbilder til busskort, pass og bankkort?
Kjersti er jo helt fin på bankkortet (jeg har jo ikke møtt henne i virkeligheten, så jeg har ingenting å sammenligne med), men jeg derimot – jeg ser ut som en blanding mellom en drøvtyggende lama og en oppblåst elefant med sjiraff hals.

Jeg skal alltid blunke, nyse (holde på å nyse- det uttrykket er skrekkelig), ha et forferdelig ansiktsuttrykk som gjør at det ser ut som om jeg har lukta på noen skikkelige sure tær, se så forskrekka ut at innsiden av en fotoboks kunne gjerne ha vært innsiden av et skrekkhus – uansett, alle slike bilder av meg er bare en katastrofe.

Så bankkort, busskort, pass og andre gjenstander hvor det er nødvendig med passbilder, gjemmes godt unna. Men folk har en merkelig vane å lete etter disse bildene, i vel viten at det er veldig få personer som har vellykkete bilder.

Men jeg må innrømme at jeg selv har ledd meg skakk i hjel av andres sine passbilder, så det skader vel ikke at de kan se på mitt?

Jo, faktisk, det skader – enten ender de opp med en jævlig magepine pågrunn av latteranfallene, eller så ligger de på gulvet å hikster etter luft til de blir blå.

Så, jeg prøver så godt jeg kan å ikke la noen få se slike passbilder av meg. Det er helsefarlig.
Og derfor kan jeg konkludere med at Kjersti her, har et vellykket bilde, sammenlignet med mine!

Bikkjedyret drukna.
Hvis noen i det hele tatt vil si at terriere ikke er stae dyr, så har jeg en godt argument som beviser at de kan være verdens staeste – på godt og vondt.
(more…)