Outspoken!

Bikkjedyret drukna.
Hvis noen i det hele tatt vil si at terriere ikke er stae dyr, så har jeg en godt argument som beviser at de kan være verdens staeste – på godt og vondt.

For bikkjedyret mitt drukna nesten.
Jeg var så dum at jeg kasta en mega svær pinne ut i vannet.
Vanligvis har han ikke noen problemer med å hente inn svære objekter som er ti ganger større en han selv, men når han beit tak i denne pinnen (les:tømmerstokken) på enden, så havna han under vann.

Og jeg ble stående å se på at terrierkreket nekter å slippe taket, og prøver febrilsk å kave seg selv og pinnen til land. Så sta, at han ikke innser at han holder på å drukne, når både han og halve pinnen er under vann.

Utrolig nok klarte han det, etter to minutter under vann (bra at jeg hadde vett nok i huet til å ikke kaste pinnen langt ute) – og da han kom i land kollapsa han sammen.

Jeg er så sjeleglad for alle de kjedelige teoritimene om hund.
Kjedelige og kjedelige, noen er ganske reale, men det meste kan jeg fra før. Og det gjelder også en del ting om livredning av hund og pleiing av skader.

Så da jeg klatra ned mot vannkanten og henta opp bikkjedyret, var jeg utrolig rolig. Ingen panikk. Løftet han opp, fikk han til å harke ut alt vannet, fikk han til å bli varm.

Etterpå derimot, var jeg helt sjokka over det som nettopp hadde skjedd – eller det som kunne ha skjedd.
Bikkja var jo også rystet over hendelsen og skalv som et ospeløv, mens han gikk rundt og ikke visste hvor han skulle gjøre av seg.

Men nå er han helt ok. Ikke måtte vi til dyrlegen heller, for å fjerne vann fra lungene.

Helt uanfektet over hendelsen er han. Springer rundt som en gal igjen.

Men jeg vil tro det tar lang tid før jeg får han til å hoppe salto fra stupebrettet, eller i det hele tatt få ham til å svømme i vannet…

Men han har holdt på å drukne før - så det ordner seg sikkert nå også (:

Bikkjedyret sommeren 07! Linselus øverst i høyre hjørne: Andreas.